Regnskap Norge sin betydning i norsk regnskapsbransje

Norske regnskapsførere kommer ikke utenom Regnskap Norge, men drar de størst nytte av medlemskap, nettverk og faglig utvikling? Finn ut alt om dine muligheter her.

Regnskap Norge bidrar til å forme regnskapsbransjen, ikke bare fordi de etablerer og strømlinjeformer retningslinjer, men fordi de påvirker politiske prosesser og samarbeider tett med ulike bransjeaktører for å fremme innovasjon. 

Dette arbeidet skaper en bransje i kontinuerlig utvikling, hvor både nye og etablerte regnskapsførere får nye muligheter til å vokse og utvikle seg. Vi skal nå se nærmere på Regnskap Norge sin betydning for bransjen og hvordan du drar størst nytte av ditt medlemskap.

Les også: Regnskapsbransjen i 2025: Nye forretningsmodeller skaper nye muligheter

Innhold:

1. Hva er Regnskap Norge?
2. Tjenester og tilbud til medlemmer i Regnskap Norge
3. Regnskap Norges bidrag til utvikling og kvalitet i bransjen
4. Praktiske tips for bedre utbytte av medlemskapet
5. Styrk din merkevare, troverdighet og fremtidige vekst
6. FAQ om Regnskap Norge

Hva er Regnskap Norge?

Regnskap Norge er en av de fremste bransjeorganisasjonene for regnskapsførere i Norge. Organisasjonen legger til rette for at medlemmene kan oppfylle Finanstilsynets krav til autorisasjon. 

Samtidig arbeider de for høye faglige standarder, kontinuerlig kompetanseutvikling og innovasjon i en stadig mer digitalisert bransje.

På mange måter kan man si at Regnskap Norge legger føringen for hvordan fremtidens regnskapstjenester skal se ut, noe som har stor innvirkning på både små og store byråer.

Historisk bakgrunn – Stiftelsen av Regnskap Norge

Regnskap Norge kan spore sine røtter tilbake til 1969, da foreningen ble opprettet under navnet Norske Regnskapsbyråers Forening. Den gang var formålet å skape en felles arena for bransjeaktører, med hovedvekt på faglig utvikling og profesjonalisering av regnskapsførertjenester.

I 1987 gikk foreningen over fra bedriftsmedlemskap til personlig medlemskap og skiftet navn til Norske Regnskapsøkonomers Forening. 

Bare noen år senere, i 1992, vedtok generalforsamlingen å bytte navn igjen, denne gangen til Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening (NARF). Endringen trådte formelt i kraft 1. september 1993, med sikte på å gi autoriserte regnskapsførere en tydeligere stemme overfor både myndigheter og samfunnet.

Navneendringen fra NARF til Regnskap Norge

I takt med at bransjen ble stadig mer regulert, digitalisert og profesjonalisert, vedtok generalforsamlingen i 2015 å skifte navn fra NARF til Regnskap Norge. Målet var å tydeliggjøre organisasjonens rolle i en moderne økonomisk virkelighet og gjøre den mer gjenkjennelig i både faglige og offentlige sammenhenger.

Overgangen til Regnskap Norge signaliserte dessuten en bredere satsing på innovasjon, teknologi og politisk påvirkning. Etter navneendringen har organisasjonen opplevd stabil medlemsvekst, noe som understreker dens posisjon som en sentral aktør i norsk regnskapsbransje.

Viktige milepæler

Lov om autorisasjon av regnskapsførere (1993)

Den første Lov om autorisasjon av regnskapsførere ble vedtatt i 1993 og trådte i kraft året etter. Loven innførte et formelt autorisasjonskrav for regnskapsførere, noe som markerte et viktig skritt i profesjonaliseringen av yrket. Myndighetene la ansvaret for å forvalte ordningen til Finanstilsynet, som fikk ansvar for godkjenning og tilsyn av autoriserte regnskapsførere og regnskapsførerselskaper.

Regnskap Norge (den gang NARF) spilte en viktig rolle i å veilede sine medlemmer gjennom overgangen til den nye lovgivningen. Foreningen arbeidet også politisk for å sikre at regelverket ble utformet på en måte som reflekterte bransjens behov, og har siden vært en sentral aktør i å tilby etterutdanning og kvalitetskontroll for autoriserte regnskapsførere.

Økende digitalisering (2000-tallet)

På 2000-tallet begynte regnskapsbransjen å bevege seg bort fra manuelle prosesser til mer digitaliserte løsninger. Dette inkluderte innføringen av elektroniske fakturaer, automatisert bokføring, skytjenester og integrerte regnskapssystemer.

Regnskap Norge har i denne perioden vært en pådriver for digital kompetanseutvikling i bransjen. Gjennom kurs, veiledninger og samarbeid med teknologileverandører har de hjulpet medlemmene å tilpasse seg nye arbeidsmetoder, blant annet gjennom økt bruk av API-baserte løsninger og automatisering av økonomiske transaksjoner.

SAF-T og andre regulatoriske krav (2017–2020)

I 2017 vedtok norske myndigheter at alle bokføringspliktige virksomheter måtte kunne levere regnskapsdata i SAF-T (Standard Audit File for Tax)-format ved forespørsel fra Skatteetaten. Dette var en del av et bredere initiativ for å standardisere digital rapportering og forenkle skattekontroll.

Fra 1. januar 2020 ble SAF-T-kravet obligatorisk for alle virksomheter med bokføringsplikt som bruker elektroniske regnskapssystemer. Regnskap Norge spilte en aktiv rolle i informasjonsarbeidet rundt implementeringen, ved å tilby kurs, webinarer og veiledningsmateriell for å sikre at regnskapsførere kunne bistå sine kunder med overgangen.

Kontinuerlig fokus på innovasjon og kvalitet

Regnskap Norge har i en årrekke arbeidet politisk for å sikre gode rammebetingelser for regnskapsbransjen, blant annet gjennom innspill til revisjoner av bokføringsloven og skatteregler. 

Samtidig har foreningen utviklet faglige standarder og kvalitetskontroller for å hjelpe medlemmene med å opprettholde høy profesjonalitet i møte med stadig nye regelverk.

For å sikre at regnskapsførere holder seg oppdatert, har Regnskap Norge også utvidet sitt kurstilbud innen AI, maskinlæring og automatisert regnskapsføring, temaer som stadig blir mer sentrale i bransjen. Denne innsatsen gjør at norske regnskapsførere ligger i forkant av den teknologiske utviklingen og kan tilby mer effektive og strategiske tjenester til sine kunder.

Les også: Regnskap i Norge: Hvordan KI forandrer regnskapsbransjen

Medlemskap

Regnskap Norge tilbyr flere typer medlemskap, noe som gjør det mulig å tilpasse seg ulike behov og roller i bransjen. Hovedkategoriene er:

Autorisert regnskapsførerselskap

• Gjelder bedrifter som har fått autorisasjon fra Finanstilsynet og som tilbyr regnskapstjenester til eksterne kunder.
• Representeres ofte av en daglig leder eller kontaktperson med autorisasjon.

Autorisert regnskapsfører (individuelt medlemskap)

• Rettet mot enkeltpersoner med aktiv autorisasjon.
• Gir tilgang til faglige ressurser, etterutdanning og juridisk bistand som er særlig tilpasset den autoriserte regnskapsførerens arbeidshverdag.

Ansatt i et autorisert regnskapsførerselskap

• Passer for ansatte som ikke nødvendigvis selv har autorisasjon, men som ønsker faglig oppdatering og medlemstilbud gjennom arbeidsplassen.
• Medlemskapet gir tilgang til en rekke kurs og fora for kompetanse- og nettverksbygging.

Student

• Rettet mot de som er under utdanning til å bli regnskapsfører eller på annen måte ønsker en karriere innen regnskap.
• Gir tilgang til grunnleggende faglig innhold og et nettverk i bransjen, slik at man kan bygge relasjoner tidlig.

Pensjonist eller ikke-lenger aktiv i bransjen

• For tidligere autoriserte regnskapsførere eller bransjeaktører som har gått av med pensjon, men fortsatt ønsker å holde seg orientert om utviklingen.
• Tilgang til utvalgte medlemsfordeler, ofte til en redusert kontingent.

Viktigheten av etisk standard og faglig oppdatering

Uavhengig av kategori må alle medlemmer forholde seg til Regnskap Norges etiske retningslinjer og krav om faglig oppdatering. Dette innebærer blant annet:

• Etisk adferd i kundehåndtering, rapportering og markedsføring.
• Jevnlig kompetanseheving gjennom kurs, seminarer og nettbasert læring.

Styret og ledelsen

Regnskap Norge sitt styre er valgt av medlemmene under generalforsamlingen. Styret legger føringer for langsiktig strategi og prioriteringer. En administrasjon, ledet av en daglig leder (eventuelt administrerende direktør), har ansvar for den daglige driften.

• Styringsmodell: Styremøter avholdes regelmessig for å vedta retningslinjer og utvikle nye tiltak.
• Involvering av medlemmene: Sentrale beslutninger, eksempelvis vedtektsendringer eller nye medlemsfordeler, avgjøres ofte i samråd med medlemsmassen.
• Kommunikasjon: Viktige beskjeder og oppdateringer formidles både på nett og gjennom nyhetsbrev, slik at alle grupper i organisasjonen raskt får informasjon.

Denne fleksible strukturen med ulike medlemskategorier og et tydelig ledelsesapparat, gjør at Regnskap Norge er i stand til å ivareta mange typer behov i en bransje som preges av stadig nye krav og muligheter.

Les også: Styrets ansvar – Regnskapsførerens rolle i godt styrearbeid

Tjenester og tilbud til medlemmer i Regnskap Norge

1. Faglig støtte og rådgivning

Kurs, seminarer og konferanser:

• Regnskap Norge avholder både fysiske og digitale kurs innen regnskap, skatt, avgift og bedriftsøkonomiske emner. De arrangerer også konferanser som Overskudd 2025 (Regnskapskonferansen), hvor bransjeaktører kan holde seg oppdatert og bygge nettverk.
• Nettsidene inneholder en oversiktlig kursliste der medlemmer kan søke etter tema, nivå og melde seg på ulike nettkurs.

Regelverks- og bransjenyheter:

• Organisasjonen publiserer løpende artikler og veiledninger knyttet til endringer i lover og forskrifter (f.eks. merverdiavgiftsendringer, skatte- og avgiftsvedtak) samt nye standarder fra Finanstilsynet.
• Gjennom nyhetsbrev og egne fagportaler (tilgjengelig for medlemmer) sikres rask informasjon om oppdateringer i regnskaps- og skattereglene.

2. Kvalitets- og kompetanseutvikling

Digitale hjelpemidler:

Regnskap Norge tilbyr en rekke digitale verktøy og ressurser utviklet for å hjelpe regnskapsførere med kvalitetskontroll, effektiv arbeidsflyt og etterlevelse av lovkrav. Blant de mest sentrale produktene er:

• KS Komplett: Et skybasert kvalitetssystem for regnskapsbedrifter. Inneholder oppdragsavtaler, interne rutiner, veiledninger og sjekklister tilpasset bransjens behov.
• RN Kundesjekk: Et digitalt verktøy for å forenkle kundekontrollen i samsvar med hvitvaskingsloven.
• RN Digital Signering: En tjeneste som muliggjør sikker signering av dokumenter med BankID.
• Regelverk for statsautoriserte regnskapsførere: En omfattende regelverksguide tilgjengelig for regnskapsførere, slik at de kan holde seg oppdatert på gjeldende krav.
• RN Kontoplan (norsk/engelsk): En kontoplan i PDF-, Excel- og Access-format med både norsk og engelsk beskrivelse av kontoklasser og grupper.

For en fullstendig oversikt over alle tilgjengelige produkter, besøk Regnskap Norges produktside.

Kontinuerlig tilpasning til nye regler:

• Organisasjonen legger ned betydelige ressurser i å forstå og videreformidle kravene til SAF-T, nye MVA-satser, rapporteringsløsninger og andre myndighetsinitierte endringer.
• Gjennom faglige webinarer og medlemsnettverk informeres medlemmene om hvilke praktiske grep som bør tas for å etterleve nye regelverk.

3. Teknologi og digitalisering

Pådriver for digitale løsninger:

• Regnskap Norge arbeider aktivt med leverandører av regnskapssystemer og digitale tjenester for å sikre at bransjen ligger i forkant av teknologiske nyvinninger.
• De arrangerer blant annet digitale demoer og workshops der medlemmene kan teste og få innblikk i nye systemer.

Fokus på automatisering og kunstig intelligens:

• Gjennom fagartikler og seminarer belyser de tema som robotisering, machine learning og AI i regnskapsføringen.
• Målet er å gi medlemmene innsikt i hvordan automatiserte rutiner kan frigjøre tid til mer rådgivende oppgaver og øke kvaliteten på det regnskapsfaglige arbeidet.

Les også: Regnskapsfører 2.0 – Fremtidens digitaliserte økonomirådgivere

4. Interessepolitisk arbeid

Dialog med myndighetene:

• Regnskap Norge deltar i høringsrunder og fagutvalg for å representere bransjens syn når nye lovforslag eller forskrifter er på trappene. De gir blant annet innspill om utformingen av regelverk for bokføring, skatt og avgift, samt autorisasjonsordningen.
• Ved å sitte i ulike råd og utvalg, bidrar de til å sikre at de praktiske konsekvensene for regnskapsførere blir hørt.

Sikring av bransjens interesser og rammevilkår:

• Gjennom medieutspill, kronikker og møter med politiske beslutningstakere jobber organisasjonen for å skape forståelse for regnskapsbransjens behov.
• Dette kan for eksempel omfatte behovet for forenklinger i rapporteringskrav, større fleksibilitet i regelverk for småbedrifter eller moderne autorisasjonskrav som reflekterer bransjens teknologiske utvikling.

Regnskap Norges bidrag til utvikling og kvalitet i bransjen

Bransjeutvikling og innovasjon

• Bedre arbeidsprosesser og nytenkning: Regnskap Norge utgir jevnlig bransjestatistikk og rapporter som belyser sentrale trender i regnskapsfaget, blant annet innen automatisering og bruk av teknologiske løsninger. Disse publikasjonene gir medlemmene konkrete innspill til hvordan de kan effektivisere rutiner og utvikle nye forretningsområder.
• Betydningen av fellesskap og kunnskapsdeling: Gjennom tverrfaglige forum og faggrupper legger Regnskap Norge til rette for at medlemmer kan dele erfaringer og beste praksis. Dette styrker innovasjonstakten i bransjen, ettersom regnskapsførere fra ulike virksomheter får anledning til å lære av hverandres suksesser og utfordringer.

Samarbeid og nettverk

• Partnerskap med andre organisasjoner: Regnskap Norge er blant annet tilknyttet EFAA for SMEs (European Federation of Accountants and Auditors for small and medium-sized enterprises). Deltakelsen i slike internasjonale nettverk gir norske regnskapsførere tilgang til europeiske standarder og erfaringer, noe som bidrar til at bransjen i Norge holder tritt med utviklingen utenfor landets grenser.
• Rolle i faglige arrangementer og sosiale møteplasser: I tillegg til egne konferanser og kurs, samarbeider Regnskap Norge med relevante næringsorganisasjoner, leverandører av regnskapssystemer og offentlige aktører for å arrangere seminarer, workshops og mingletreff. Disse møteplassene bidrar til at bransjemedlemmene kan bygge nettverk, diskutere felles utfordringer og utforske muligheter for partnerskap og kompetanseutveksling.

Faglig kvalitetssikring og etiske retningslinjer

• Standarder for kvalitet i regnskapsføring: Som en sentral bransjeforening tilbyr Regnskap Norge egen kvalitetskontroll for medlemmene. Kontrollen skal sikre at regnskapsførerselskaper etterlever autorisasjonskravene og de til enhver tid gjeldende lover og forskrifter. Denne kvalitetskontrollen blir gjennomført i tett dialog med Finanstilsynet og følger retningslinjer fastsatt av norske myndigheter.
• Viktigheten av å holde høy yrkesetikk: Regnskap Norge har utarbeidet detaljerte etiske retningslinjer som blant annet omhandler habilitet, aktsomhet og konfidensialitet. Medlemmene forplikter seg til å følge disse retningslinjene, noe som skal sikre en høy tillit til bransjen overfor myndigheter, kunder og samarbeidspartnere.

Skulle det oppstå brudd på etiske prinsipper, kan saken tas opp til vurdering av foreningens egne disiplinærordninger – eventuelt i samarbeid med Finanstilsynet – for å opprettholde profesjonaliteten i yrket.

Les også: Compliance som konkurransefortrinn: Hvordan du kan øke verdien for kundene dine

Praktiske tips for bedre utbytte av medlemskapet

Å få fullt utbytte av et medlemskap i Regnskap Norge handler først og fremst om å planlegge kompetanseutviklingen på en strukturert måte. Mange regnskapsførere venter til siste liten med å oppfylle eventuelle krav til etterutdanning, men det kan føre til unødvendig stress. 

Ved å sette opp en oversiktlig kursplan for hele året – med webinarer, seminarer og konferanser som passer til dine behov – sikrer du at faglig påfyll blir en kontinuerlig prosess. Dette er spesielt nyttig dersom du trenger formelle etterutdanningstimer for å opprettholde autorisasjonen.

I tillegg er det lurt å investere tid i nettverket du får gjennom foreningen. Regnskap Norge tilbyr ulike møteplasser, både på nett og i fysiske fora, hvor du kan diskutere faglige dilemmaer, hente inspirasjon til nye arbeidsmetoder og dele erfaringer med andre i bransjen. 

Ved å holde kontakten med kolleger fra ulike deler av landet, kan du plukke opp løsninger som kanskje ikke er vanlige på ditt eget kontor. Ofte oppstår det også muligheter for samarbeid og felles prosjekter når man blir bedre kjent med andre medlemmer.

Like viktig er det å holde seg oppdatert på nyheter, regelverksendringer og digitale løsninger som påvirker hvordan regnskapsførerfaget utøves i praksis. Medlemsportalen og nyhetsbrevene fra Regnskap Norge gir deg en rask oversikt over hva som rører seg i bransjen, slik at du tidlig kan forberede deg på nye krav. 

På den måten unngår du å bli overrasket av endringer i skatte- eller avgiftsreglene som kan påvirke din egen eller kundenes forretningsdrift. 

Ved å kombinere jevnlig kompetanseheving, aktiv nettverksbygging og kontinuerlig faglig oppdatering, kan du med andre ord få maksimalt igjen for medlemskapet – både i form av økt effektivitet i hverdagen og bedre rådgivning til kundene dine.

Les også: Revisjon og regnskap: Utvid ditt regnskapstilbud med Key Account kompetansedeling

Styrk din merkevare, troverdighet og fremtidige vekst 

Selv om de praktiske fordelene ved et medlemskap i Regnskap Norge gjerne trekker mest oppmerksomhet, undervurderes ofte den mer subtile effekten av å være del av en anerkjent merkevare. 

For mange klienter er det et viktig kvalitetsstempel at de får sine regnskapstjenester fra et byrå eller en fagperson som er tilknyttet en sentral bransjeorganisasjon. 

Dette handler ikke bare om å kunne vise til autorisasjoner og faglig dybde; det viser også at man har forpliktet seg til gjeldende etiske standarder, jevnlig oppdatering på lovverket og et aktivt engasjement i utviklingen av faget.

Siden Regnskap Norge er en av de mest synlige aktørene i bransjen, vil et medlemskap også kunne gjøre det enklere å markedsføre byråets tjenester – både i møte med potensielle kunder og i rekrutteringen av nye medarbeidere. 

Den kollektive troverdigheten som oppstår når man samler seg bak et felles verdigrunnlag, kan være med på å åpne dører for samarbeid, prosjekter og nye forretningsmuligheter. Når alt kommer til alt, dreier dette seg om å demonstrere seriøsitet og yrkesstolthet på en arena som er synlig for både det offentlige, næringslivet og de enkelte kundene.

I en tid hvor regnskapsfaget blir stadig mer avansert – med nye teknologiske løsninger, strengere regelverk og økte forventninger fra kundene – kan denne anerkjennelsen være det lille ekstra som skiller én tjenesteleverandør fra en annen. 

Troverdighet handler ikke lenger kun om hvorvidt du leverer korrekte tall til riktig tid, men også om du signaliserer evne og vilje til å utvikle deg sammen med bransjen. 

Her står Regnskap Norge sentralt som en pådriver for innovasjon, og medlemskapet gir deg dermed en mulighet til å vise at du er i forkant av trender og krav – en uvurderlig fordel i et konkurransepreget marked.

Les også: Norsk regnskapsstandard sin relevans i moderne regnskapsføring

FAQ om Regnskap Norge

Hvorfor bør jeg bli medlem av Regnskap Norge?

Som medlem får du tilgang til faglig støtte, kurs, nettverk og rådgivning. I tillegg gir medlemskap en kvalitetsstempling i bransjen og kan bidra til økt troverdighet overfor kunder og partnere.

Hva koster det å være medlem i Regnskap Norge?

Medlemskontingenten kan variere avhengig av om du er enkeltperson eller representerer et byrå. Det beste er å sjekke de nyeste satsene på Regnskap Norge sine nettsider eller kontakte dem direkte for oppdatert prisinformasjon.

Hvilken rolle har Regnskap Norge i digitaliseringen av bransjen?

Regnskap Norge jobber aktivt med å informere og veilede sine medlemmer om nye digitale løsninger, automatisering og bruken av kunstig intelligens. De arrangerer også konferanser og kurs om digitalisering og teknologiutvikling.

Hvordan kan Regnskap Norge bistå i juridiske og etiske spørsmål?

De har ofte juridiske rådgivere eller samarbeidsavtaler med advokatfirmaer som kan hjelpe medlemmene med tolking av regelverk, arbeidsrettslige spørsmål og andre juridiske problemstillinger.

Hva skiller Regnskap Norge og andre bransjeorganisasjoner?

Regnskap Norge fokuserer spesielt på regnskapsførere og har en bred medlemsbase fra små enkeltpersonforetak til større byråer. De har et sterkt fokus på faglig kvalitet, kompetanseutvikling og interessepolitisk arbeid rettet mot myndighetene.